Nei, egentlig ikke. Hun har ikke fått fryktelig mye tid i skogen, men viser at hun har en forståelse for hva nesa skal brukes til. I dag jobbet hun i fot et par timer. Noen tenkepauser, men drar ut igjen og fortsetter. Ikke noe uttak, arbeidet ble nok for smått og konsentrert. Men det er greit. Hun har i hvert fall avansert fra «gørrkjedelig valp, som bare blir skogsvant og jobber inn søk» For det ER kjedelig. Før valpen skjønner hva den er laget til. Og desto mer moro når poletten triller ned. Så kommer nok uttaket etterhvert, ingen hastverk.
Nå har minidachsen gått seks av de siste syv dagene. Ingen dag med drev under timen. I går jaget hun til drevcert, i dag ble det skutt en stor(!) sekstagger etter et times drev. Bikkja er like fresh, men hun skal få hvile noen dager nå.
I morgen blir det støverslipp, etter at jeg har sittet hjemme uten bil, og ventet på valper. Snult sine små kom i dag, en jevn og sprek gjeng. Mer om dem senere.
At rådyr kan være finfin mat, er det vel ingen tvil om. Men hva gjør vi med innmaten? Blir den liggende igjen i skogen, til glede for reven? Sånn etter at bikkja har blitt tilbudt en smakebit av hjertet?
Har man med en pose til å putte innmaten i, blir dette fin mat og godsaker til både to og firbente. Leveren er super til gryterett. Eller hundegobiter, om man ikke er så glad i lever. Lungene blir også populære gobiter! Damp eller kok lett (et tips er å krydre vannet med rosmarin og hvitløk, så blir det ikke fæl lukt i huset) Da blir det lettere å skjære i tynne skiver, som så kan tørkes i ovn eller tørker. Dette blir sunne gobiter, som er lette å dele, og hundene elsker dem.
Men hjertet da…
Dette er virkelig fint kjøtt! Fantastisk konsistens, og mild smak. Enten man speker det, eller lager en god middag. Uansett splitter man det, vasker rent for blod, og skjærer vekk årer og slikt. For å speke er det bare å legge i saltlake i maks 7 timer. Skyll godt av og heng opp. Etter en ukes tid er resultatet klart.
Like enkelt som godt!
Eller man kan skjære i strimler, som får en kjapp(!) tur i stekepanna. Tilbehør som til annet viltkjøtt, her er det bare å gjøre som man liker best.
Her har hjertet fått følge av blomkålpuré, sellerirotchips og stekt kantarell. Ja, også myntegele. Det siste var ikke godt til, men datteren likte det. Delt smak, altså 😝
De aller fleste foretrekker jakthunder med søk og viltfinnerevne. Bikkjer som virkelig VIL finne noe å jage på. Ellers så må man gå rundt i terrenget, da. Til hunden finner en fot. Det er jo også en del som forveksler søk med fot, om man har rådyrhunder som er så trange i målbruken, at de ikke låter på fotarbeidet. Her skiller jo rådyr og harehunder seg skarpt fra hverandre. Rådyrhunden skal låte i fot, harehunden ikke. Men det er heller ikke vanskelig å se på peileren når hunden går i harefot.
Når man faktisk ikke KAN gå rundt i terrenget, så blir man avhengig av at hunden gjør jobben selv. Store, gode runder, som dekker mye terreng. Det er en ganske god oppskrift på å finne fot så fort som mulig.
Man er jo redd for i hvert fall noen av gullungene. Men jo, de kan nok helt klart få de aller beste jaktopplevelser på utlån. Selvsagt også helt topp at bikkja fungerer og leverer!
Her er det Puff som har vært med Lars Håkon og Ole Martin til skogs. Ikke bare fikk de en bukkekilling etter en times drev. Hun fulgte opp en fot over ca 1km, jaget pent i en time, og ble belønnet godt på fallet.
Men de skjøt også en stor hanrev etter en kortere los (ca 30 min og ca 10 min fotarbeide først)
Også her ble alt gjort riktig, med kopling av hund før fallet. Reveidioter har jeg hatt nok av, og vi prøver å unngå flere slike. Av samme grunn kommer ikke flere unghunder til å bli trent på kunsthi, selv om rovviltskarpheten utvilsomt er der. Har mistet nok hunder i hi nå….
Hjemme igjen fra småviltcamp i vakre Sollia. Det er Buskerud jeger og fisk som arrangerer dette supre tiltaket for ungdom. Ferske jegere får være med på støkkjakt, rypejakt med hund og harejakt med hund. I tillegg til masse skytetrening, pølsemaking mm. Alt fra utmerket innlosjering på Rondane gjestegård.
Vi dro opp en dag i forveien, og tok et treningsdag med Saga. Hun jaget full tid på en middels hare, og det er vel så langt det beste hun har gjort på barmark. Bri fikk stå for dagene med ungdomsjakt, og hadde fine loser på puser som gikk smått og fint hver dag. Litt stang ut med at kremposten ikke ble bemannet til rett tid før dag 3, men sånn er det med tett program 😂
Jo da, det viktigste er å høre en god los, og at hundene fungerer som de skal! Men kjøtt i fryseren er jo også fint. I hvert fall om det er et resultat av godt hundearbeide. I dag var det den gamle som var eldst (bokstavelig talt, Påsk er nå eldste hund på bruket med sine 11,5 år) Og Steinar fikk felt et smaldyr etter 1,5 t los. Buktet pent, lav drevfart, tett losføring (selv om målet har tapt seg betydelig det siste året) null stress hos losdyret, og Påsk kom få meter etter. Det er vel egentlig oppskriften på en rådyrhund. Puff fikk også trimmet rådyr i dag. Det skal hun få gjøre mer mye mer av utover høsten 👍
Og så var det Saga hygenhund, da. Som jeg var en snartur ute med. Hun har nok hørt at rådyrjakta begynner i dag 🙄 Heldigvis ble det ingen langvarig seanse før vi fikk tatt en alvorsprat om viltarter og sånn. Om jeg tror det hjelper? Næææ, men vi jobber videre med saken 😝 Heldigvis er lysten til å jage hare vesentlig større.
Ja, jeg har blitt avhengig av en peiler som virker. Man mister jo fullstendig kontroll uten. Jeg savner IKKE tiden hvor man måtte gjette hvor bikkja var om ikke man hørte losen, ei heller radiopeilerene, som med litt flaks pippet i riktig retning. Ja takk gps, og ja takk gps som virker. Vi er altså jevnt over veldig fornøyd med Garmin, så lenge de virker… Jeg har sendt inn og byttet en T5 og en T5 mini pga at den ikke gjenoppretter kontakt når den først har vært ute av peilehold. I natt skjedde det igjen med mini nr.2. Det er andre gangen dette halsbåndet gjør det. Eller er det mottakeren som er synderen? Det kan være det. Veldig ubeleilig er det i hvert fall. Og også denne gangen ble jeg»reddet» av easyhunt, men kun fordi alt hell gjorde at los og hund endte i et område med telefondekning. Det er liksom ingen selvfølge her. Der bikkja ble sluppet, og første del av losen gikk, er nemlig easyhunt ikke nyttig for noe — der finnes det ikke dekning.
I alle fall, et lite kveldsslipp ble til 6 timer. Det er jo ikke mye sånn sett, og Bri syntes nok heller det var i knappeste laget (dårlig kondisjon er visst avlyst) Hun var ikke imponert over å bli koplet «bare» 4 timer etter uttak.
I mellomtiden fikk Gulla luktet på harefot for første gang. Jeg greide liksom ikke la vær å plukke henne ut av bilen da en harepus tullet rundt i vegen, og jeg kunne konstantere at det ikke var noen loshare. Tror ikke egentlig hun skjønte all verden, men hun snuste ivrig, og syntes ikke det luktet vondt i hvert fall 😂
Med los og moro. Puff (strihår) fikk første slipp, og hadde en fin rådyrlos som buktet pent. Tett og fin losføring og en god start!
Bri fikk kveldsslipp, og tok raskt ut hare. Det gikk fint en stund, men kom på etterskudd etter veiløping. Valgte å kople da muligheten bød seg etter bare en time. Bikkja er tross alt i sitt livs dårligste kondisjon, så behøver ikke å overdrive 😝
Alt i alt en godkjent 21.08, så er det bare å glede seg til resten!
