Mars

Så var det den måneden igjen, og harejakt og prøvesesong er over for denne gang. Føret etter jul har vært varierende. Både drevprøver for Dvalin og eliteprøve for Bri snødde bokstavelig talt bort der det var meningen å starte, samme med åp start for Saga. Får ta det neste sesong 😁

Kanskje det blir ordentlig vår snart og, med bare veier, så hundene kan få litt mer ordentlig trim, enn å fjase rundt 😑

Pinnekjøtt av rådyr.

Pinnekjøtt er godt. Og det er enkelt å lage selv. Enten det er av den tradisjonelle sauen, eller av vilt. Om man synes sau smaker litt mye, er rådyr suverent å lage av.

 

Vi starter med sider, bog etc. Jeg foretrekker å salte med lake. Koker opp vann, rører ut så mye salt som løser seg opp (mettet lake) og lar kjøle ned. Så er det bare å senke ned kjøttet. Jeg bruker vindunk til saltinga, men alle plastkar duger.

Ribbene bør ha med filétkammen (sag ned ryggraden) skal det bli noe særlig mat. I denne omgangen har jeg også tatt med bog. Det gir mer kjøtt og mindre bein. 3 dager i lake, så skylles kjøttet, og henges opp tørt og kjølig. Her bruker jeg bare en bod uten varmeovn. Heng det i minimum tre uker. Makstid er vel nesten uendelig, men jeg synes det er greit å sage opp, vakuumpakke, og oppbevare i fryseren.

Nå er rådyrpinnekjøttet bare å tilberede som alt annet pinnekjøtt. Vannes ut et døgn. Dampes 2-4 timer på bjørkepinner eller rist, til kjøttet slipper beinet noe. Og serveres med kålrotstappe.

Eller man kan modernisere det hele litt. Å tilberede på poteter med skall, i steden for pinner, har vunnet mange tilhengere. Saltet fra pinnekjøttet hindrer potetene i å løse seg opp, og potetene suger til seg smak. Her tester jeg enda et tips, og bytter ut vann med en blanding av øl og eplejuice. Også en kanelstang og noen laurbærblad oppi. Dette gav en flott base for saus. Egentlig bare å jevne.

En variant av pinnekjøtt, som virkelig kan anbefales 🤗

23.12.18

Lille julaften markerer slutten på rådyrjakta. Nå kommer hygenhundenes måneder + forhåpentligvis noen flere jaktprøver for dachsene. Denne sesongen er det skutt latterlig mye dyr for bikkjene, og så og si alt er felt etter lange loser. Med kun hundefører og evt en post, forutsetter det jegere som kjenner terrenget, og bikkjer som virker. Begge deler kan tydeligvis krysses av på. Eldste hunden, Påsk, på 11,5 har levert topp drev gang på gang, og også de yngre gjør en solid jobb. Strihår Puff og korthår Tyri er tilsammen startet på 3 prøver, alle med 1pr, og et drevcert. Desverre var vi for trege med påmelding og planlegging i forhold til de ordinære drevprøvene, så der satser vi på at føret holder til noen starter i januar. Yngste strihår Dvalin er også klar for prøver, med bare få slipp på baken, så det kan bli spennende.o

Også flinke valpekjøpere har startet både stri og korthår på prøver, med førstepremier som resultat.

Lille julaften gav trim til tre hunder. Tyri på utlån, jaget bukk under tunge forhold, men uten fall. Dvalin fikk en time og 15 min på en rev, og Påsk fikk jaget 1,5 time i 30 cm snø. To bukker fikk vinteropphold innendørs, så middagen ble sen.

Testet rådyrskanker i croc pot med Guinness. Det er godt med lam, og det funker med rådyr også.

Gulla bare tulla…

Nei, egentlig ikke. Hun har ikke fått fryktelig mye tid i skogen, men viser at hun har en forståelse for hva nesa skal brukes til. I dag jobbet hun i fot et par timer. Noen tenkepauser, men drar ut igjen og fortsetter. Ikke noe uttak, arbeidet ble nok for smått og konsentrert. Men det er greit. Hun har i hvert fall avansert fra «gørrkjedelig valp, som bare blir skogsvant og jobber inn søk» For det ER kjedelig. Før valpen skjønner hva den er laget til. Og desto mer moro når poletten triller ned. Så kommer nok uttaket etterhvert, ingen hastverk.

Kvalmt skryteinnlegg.

Puff, faktisk 😍

Nå har minidachsen gått seks av de siste syv dagene. Ingen dag med drev under timen. I går jaget hun til drevcert, i dag ble det skutt en stor(!) sekstagger etter et times drev. Bikkja er like fresh, men hun skal få hvile noen dager nå.

I morgen blir det støverslipp, etter at jeg har sittet hjemme uten bil, og ventet på valper. Snult sine små kom i dag, en jevn og sprek gjeng. Mer om dem senere.

Det som er inni..

At rådyr kan være finfin mat, er det vel ingen tvil om. Men hva gjør vi med innmaten? Blir den liggende igjen i skogen, til glede for reven? Sånn etter at bikkja har blitt tilbudt en smakebit av hjertet?

Har man med en pose til å putte innmaten i, blir dette fin mat og godsaker til både to og firbente. Leveren er super til gryterett. Eller hundegobiter, om man ikke er så glad i lever. Lungene blir også populære gobiter! Damp eller kok lett (et tips er å krydre vannet med rosmarin og hvitløk, så blir det ikke fæl lukt i huset) Da blir det lettere å skjære i tynne skiver, som så kan tørkes i ovn eller tørker. Dette blir sunne gobiter, som er lette å dele, og hundene elsker dem.

Men hjertet da

Dette er virkelig fint kjøtt! Fantastisk konsistens, og mild smak. Enten man speker det, eller lager en god middag. Uansett splitter man det, vasker rent for blod, og skjærer vekk årer og slikt. For å speke er det bare å legge i saltlake i maks 7 timer. Skyll godt av og heng opp. Etter en ukes tid er resultatet klart.

Like enkelt som godt!

Eller man kan skjære i strimler, som får en kjapp(!) tur i stekepanna. Tilbehør som til annet viltkjøtt, her er det bare å gjøre som man liker best.

Her har hjertet fått følge av blomkålpuré, sellerirotchips og stekt kantarell. Ja, også myntegele. Det siste var ikke godt til, men datteren likte det. Delt smak, altså 😝

 

Søket…

De aller fleste foretrekker jakthunder med søk og viltfinnerevne. Bikkjer som virkelig VIL finne noe å jage på. Ellers så må man gå rundt i terrenget, da. Til hunden finner en fot. Det er jo også en del som forveksler søk med fot, om man har rådyrhunder som er så trange i målbruken, at de ikke låter på fotarbeidet. Her skiller jo rådyr og harehunder seg skarpt fra hverandre. Rådyrhunden skal låte i fot, harehunden ikke. Men det er heller ikke vanskelig å se på peileren når hunden går i harefot.

Når man faktisk ikke KAN gå rundt i terrenget, så blir man avhengig av at hunden gjør jobben selv. Store, gode runder, som dekker mye terreng. Det er en ganske god oppskrift på å finne fot så fort som mulig.

 

 

 

 

Det går ann å låne bort bikkjer…

Når den som låner gjør alt rett for hunden 🙂

Man er jo redd for i hvert fall noen av gullungene. Men jo, de kan nok helt klart få de aller beste jaktopplevelser på utlån. Selvsagt også helt topp at bikkja fungerer og leverer!

Her er det Puff som har vært med Lars Håkon og Ole Martin til skogs. Ikke bare fikk de en bukkekilling etter en times drev. Hun fulgte opp en fot over ca 1km, jaget pent i en time, og ble belønnet godt på fallet.

Men de skjøt også en stor hanrev etter en kortere los (ca 30 min og ca 10 min fotarbeide først)

Også her ble alt gjort riktig, med kopling av hund før fallet. Reveidioter har jeg hatt nok av, og vi prøver å unngå flere slike. Av samme grunn kommer ikke flere unghunder til å bli trent på kunsthi, selv om rovviltskarpheten utvilsomt er der. Har mistet nok hunder i hi nå….

Bri jobber for maten

Hjemme igjen fra småviltcamp i vakre Sollia. Det er Buskerud jeger og fisk som arrangerer dette supre tiltaket for ungdom. Ferske jegere får være med på støkkjakt, rypejakt med hund og harejakt med hund. I tillegg til masse skytetrening, pølsemaking mm. Alt fra utmerket innlosjering på Rondane gjestegård.

Vi dro opp en dag i forveien, og tok et treningsdag med Saga. Hun jaget full tid på en middels hare, og det er vel så langt det beste hun har gjort på barmark.
Bri fikk stå for dagene med ungdomsjakt, og hadde fine loser på puser som gikk smått og fint hver dag.  Litt stang ut med at kremposten ikke ble bemannet til rett tid før dag 3, men sånn er det med tett program 😂

dav